publicerad: 2015
pannben
pann|ben
substantiv
~et; pl. ~ • till panna 4 ben 1
| Singular | |
|---|---|
| ett pannben | obestämd form |
| ett pannbens | obestämd form genitiv |
| pannbenet | bestämd form |
| pannbenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pannben | obestämd form |
| pannbens | obestämd form genitiv |
| pannbenen | bestämd form |
| pannbenens | bestämd form genitiv |


