publicerad: 2015
pannrem
pann|rem
substantiv
~men ~mar • till panna 4 1rem
| Singular | |
|---|---|
| en pannrem | obestämd form |
| en pannrems | obestämd form genitiv |
| pannremmen | bestämd form |
| pannremmens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pannremmar | obestämd form |
| pannremmars | obestämd form genitiv |
| pannremmarna | bestämd form |
| pannremmarnas | bestämd form genitiv |


