publicerad: 2015
personsökare
pers·on|sök·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑sökarna • bärbar mottagare för att nå en viss person
| Singular | |
|---|---|
| en personsökare | obestämd form |
| en personsökares | obestämd form genitiv |
| personsökaren | bestämd form |
| personsökarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| personsökare | obestämd form |
| personsökares | obestämd form genitiv |
| personsökarna | bestämd form |
| personsökarnas | bestämd form genitiv |


