publicerad: 2015
persontåg
pers·on|tåg
substantiv
~et; pl. ~ • i mots. till snabbtåg, expresståg
| Singular | |
|---|---|
| ett persontåg | obestämd form |
| ett persontågs | obestämd form genitiv |
| persontåget | bestämd form |
| persontågets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| persontåg | obestämd form |
| persontågs | obestämd form genitiv |
| persontågen | bestämd form |
| persontågens | bestämd form genitiv |


