publicerad: 2015
probersten
prob·er|sten
substantiv
~en ~ar • mest bildl. prövosten
| Singular | |
|---|---|
| en probersten | obestämd form |
| en proberstens | obestämd form genitiv |
| proberstenen | bestämd form |
| proberstenens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| proberstenar | obestämd form |
| proberstenars | obestämd form genitiv |
| proberstenarna | bestämd form |
| proberstenarnas | bestämd form genitiv |


