publicerad: 2015
påbrå
på|brå
substantiv
~t el. ~et; pl. ~n • ha gott påbrå ha goda anlag från föräldrarna
| Singular | |
|---|---|
| ett påbrå | obestämd form |
| ett påbrås | obestämd form genitiv |
| påbråt (påbrået) | bestämd form |
| påbråts (påbråets) | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| påbrån | obestämd form |
| påbråns | obestämd form genitiv |
| påbråna | bestämd form |
| påbrånas | bestämd form genitiv |


