publicerad: 2015
rand
rand
substantiv
~en ränder 1 kant; streck, strimma2 mest i sms.; periferi, sido-
| Singular | |
|---|---|
| en rand | obestämd form |
| en rands | obestämd form genitiv |
| randen | bestämd form |
| randens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ränder | obestämd form |
| ränders | obestämd form genitiv |
| ränderna | bestämd form |
| rändernas | bestämd form genitiv |


