publicerad: 2015
ratifikation
rati·fik·at·ion
substantiv
~en ~er • till ratificera
| Singular | |
|---|---|
| en ratifikation | obestämd form |
| en ratifikations | obestämd form genitiv |
| ratifikationen | bestämd form |
| ratifikationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ratifikationer | obestämd form |
| ratifikationers | obestämd form genitiv |
| ratifikationerna | bestämd form |
| ratifikationernas | bestämd form genitiv |


