publicerad: 2015
realunion
re·al|un·ion
substantiv
~en ~er • långtgående politisk union; jfr personalunion
| Singular | |
|---|---|
| en realunion | obestämd form |
| en realunions | obestämd form genitiv |
| realunionen | bestämd form |
| realunionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| realunioner | obestämd form |
| realunioners | obestämd form genitiv |
| realunionerna | bestämd form |
| realunionernas | bestämd form genitiv |


