publicerad: 2015
redutt
redutt
[redut´]
substantiv
~en ~er • i äldre tid: slutet befästningsverk med vallar
| Singular | |
|---|---|
| en redutt | obestämd form |
| en redutts | obestämd form genitiv |
| redutten | bestämd form |
| reduttens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| redutter | obestämd form |
| redutters | obestämd form genitiv |
| redutterna | bestämd form |
| redutternas | bestämd form genitiv |


