publicerad: 2015
refraktion
re·frakt·ion
substantiv
~en ~er • brytning av ljusstrålar
| Singular | |
|---|---|
| en refraktion | obestämd form |
| en refraktions | obestämd form genitiv |
| refraktionen | bestämd form |
| refraktionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| refraktioner | obestämd form |
| refraktioners | obestämd form genitiv |
| refraktionerna | bestämd form |
| refraktionernas | bestämd form genitiv |


