publicerad: 2015
rema
rema
[re´ma]
substantiv
~t ~n • ⟨språkv.⟩ det nya i en sats; mots. tema 4
| Singular | |
|---|---|
| ett rema | obestämd form |
| ett remas | obestämd form genitiv |
| remat | bestämd form |
| remats | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| reman | obestämd form |
| remans | obestämd form genitiv |
| remana | bestämd form |
| remanas | bestämd form genitiv |


