publicerad: 2015
renhorn
ren|horn
substantiv
~et; pl. ~ • till 2ren 1 horn 1
| Singular | |
|---|---|
| ett renhorn | obestämd form |
| ett renhorns | obestämd form genitiv |
| renhornet | bestämd form |
| renhornets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| renhorn | obestämd form |
| renhorns | obestämd form genitiv |
| renhornen | bestämd form |
| renhornens | bestämd form genitiv |


