publicerad: 2015
rentvagning
ren|tvag·ning
substantiv
~en ~ar • till rentvå
| Singular | |
|---|---|
| en rentvagning | obestämd form |
| en rentvagnings | obestämd form genitiv |
| rentvagningen | bestämd form |
| rentvagningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rentvagningar | obestämd form |
| rentvagningars | obestämd form genitiv |
| rentvagningarna | bestämd form |
| rentvagningarnas | bestämd form genitiv |


