publicerad: 2015
ridare
rid·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ridarna • ⟨sjö.⟩ en typ av tåg
| Singular | |
|---|---|
| en ridare | obestämd form |
| en ridares | obestämd form genitiv |
| ridaren | bestämd form |
| ridarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ridare | obestämd form |
| ridares | obestämd form genitiv |
| ridarna | bestämd form |
| ridarnas | bestämd form genitiv |


