publicerad: 2015
riddjur
rid|djur
substantiv
~et; pl. ~ rida djur
| Singular | |
|---|---|
| ett riddjur | obestämd form |
| ett riddjurs | obestämd form genitiv |
| riddjuret | bestämd form |
| riddjurets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| riddjur | obestämd form |
| riddjurs | obestämd form genitiv |
| riddjuren | bestämd form |
| riddjurens | bestämd form genitiv |


