publicerad: 2015
ridtur
rid|tur
substantiv
~en ~er rida 1tur 1
| Singular | |
|---|---|
| en ridtur | obestämd form |
| en ridturs | obestämd form genitiv |
| ridturen | bestämd form |
| ridturens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ridturer | obestämd form |
| ridturers | obestämd form genitiv |
| ridturerna | bestämd form |
| ridturernas | bestämd form genitiv |


