publicerad: 2015
ridåfall
ridå|fall
substantiv
~et; pl. ~ ridå fall 1
| Singular | |
|---|---|
| ett ridåfall | obestämd form |
| ett ridåfalls | obestämd form genitiv |
| ridåfallet | bestämd form |
| ridåfallets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ridåfall | obestämd form |
| ridåfalls | obestämd form genitiv |
| ridåfallen | bestämd form |
| ridåfallens | bestämd form genitiv |


