publicerad: 2015
ridå
ridå
[ridå´]
substantiv
~n ~er • förhänge för teaterscen; för öppen ridå i allas åsyn
| Singular | |
|---|---|
| en ridå | obestämd form |
| en ridås | obestämd form genitiv |
| ridån | bestämd form |
| ridåns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ridåer | obestämd form |
| ridåers | obestämd form genitiv |
| ridåerna | bestämd form |
| ridåernas | bestämd form genitiv |


