publicerad: 2015
rigorism
rig·or·ism
[‑is´m]
substantiv
~en • obönhörlig stränghet
| Singular | |
|---|---|
| en rigorism | obestämd form |
| en rigorisms | obestämd form genitiv |
| rigorismen | bestämd form |
| rigorismens | bestämd form genitiv |


