publicerad: 2015
rigorist
rig·or·ist
[‑is´t]
substantiv
~en ~er rigorism
| Singular | |
|---|---|
| en rigorist | obestämd form |
| en rigorists | obestämd form genitiv |
| rigoristen | bestämd form |
| rigoristens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rigorister | obestämd form |
| rigoristers | obestämd form genitiv |
| rigoristerna | bestämd form |
| rigoristernas | bestämd form genitiv |


