publicerad: 2015
rikslarm
riks|larm
substantiv
~et; pl. ~ • landsomfattande larm t.ex. vid mycket svåra brott
| Singular | |
|---|---|
| ett rikslarm | obestämd form |
| ett rikslarms | obestämd form genitiv |
| rikslarmet | bestämd form |
| rikslarmets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rikslarm | obestämd form |
| rikslarms | obestämd form genitiv |
| rikslarmen | bestämd form |
| rikslarmens | bestämd form genitiv |


