publicerad: 2015
rimlighet
rim·lig·het
substantiv
~en ~er rimlig
| Singular | |
|---|---|
| en rimlighet | obestämd form |
| en rimlighets | obestämd form genitiv |
| rimligheten | bestämd form |
| rimlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rimligheter | obestämd form |
| rimligheters | obestämd form genitiv |
| rimligheterna | bestämd form |
| rimligheternas | bestämd form genitiv |


