publicerad: 2015
rimpa
rimpa
substantiv
~n rimpor • ⟨mest prov.⟩ remsa, smalt stycke
| Singular | |
|---|---|
| en rimpa | obestämd form |
| en rimpas | obestämd form genitiv |
| rimpan | bestämd form |
| rimpans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rimpor | obestämd form |
| rimpors | obestämd form genitiv |
| rimporna | bestämd form |
| rimpornas | bestämd form genitiv |


