publicerad: 2015
rimmeri
rimm·eri
[‑eri´]
substantiv
~et ~er • till rimma 1
| Singular | |
|---|---|
| ett rimmeri | obestämd form |
| ett rimmeris | obestämd form genitiv |
| rimmeriet | bestämd form |
| rimmeriets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rimmerier | obestämd form |
| rimmeriers | obestämd form genitiv |
| rimmerierna | bestämd form |
| rimmeriernas | bestämd form genitiv |


