publicerad: 2015
rissel
1rissel
[ris´el]
substantiv
risslet; pl. ~, best. pl. risslen • grovt såll
| Singular | |
|---|---|
| ett rissel | obestämd form |
| ett rissels | obestämd form genitiv |
| risslet | bestämd form |
| risslets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rissel | obestämd form |
| rissels | obestämd form genitiv |
| risslen | bestämd form |
| risslens | bestämd form genitiv |
2rissel
[ris´el]
substantiv
risslet • till 2rissla 2
| Singular | |
|---|---|
| ett rissel | obestämd form |
| ett rissels | obestämd form genitiv |
| risslet | bestämd form |
| risslets | bestämd form genitiv |


