publicerad: 2015
ritt
ritt
substantiv
~en ~er • ridning; ridtur
| Singular | |
|---|---|
| en ritt | obestämd form |
| en ritts | obestämd form genitiv |
| ritten | bestämd form |
| rittens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ritter | obestämd form |
| ritters | obestämd form genitiv |
| ritterna | bestämd form |
| ritternas | bestämd form genitiv |


