publicerad: 2015
ritteknik
rit|tekn·ik
substantiv
~en ~er • till teknik 1,2 rita
| Singular | |
|---|---|
| en ritteknik | obestämd form |
| en rittekniks | obestämd form genitiv |
| rittekniken | bestämd form |
| ritteknikens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rittekniker | obestämd form |
| ritteknikers | obestämd form genitiv |
| ritteknikerna | bestämd form |
| ritteknikernas | bestämd form genitiv |


