publicerad: 2015
rival
riv·al
[‑a´l]
substantiv
~en ~er • medtävlare om ngns kärlek
| Singular | |
|---|---|
| en rival | obestämd form |
| en rivals | obestämd form genitiv |
| rivalen | bestämd form |
| rivalens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rivaler | obestämd form |
| rivalers | obestämd form genitiv |
| rivalerna | bestämd form |
| rivalernas | bestämd form genitiv |


