publicerad: 2015
rivare
riv·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. rivarna 2riva 1
| Singular | |
|---|---|
| en rivare | obestämd form |
| en rivares | obestämd form genitiv |
| rivaren | bestämd form |
| rivarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rivare | obestämd form |
| rivares | obestämd form genitiv |
| rivarna | bestämd form |
| rivarnas | bestämd form genitiv |


