publicerad: 2015
rivalitet
riv·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er rival
| Singular | |
|---|---|
| en rivalitet | obestämd form |
| en rivalitets | obestämd form genitiv |
| rivaliteten | bestämd form |
| rivalitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rivaliteter | obestämd form |
| rivaliteters | obestämd form genitiv |
| rivaliteterna | bestämd form |
| rivaliteternas | bestämd form genitiv |


