publicerad: 2015
rubato
1rub·ato
[‑a´to]
substantiv
~t ~n • ⟨mus.⟩ avvikelse från grundtempot
| Singular | |
|---|---|
| ett rubato | obestämd form |
| ett rubatos | obestämd form genitiv |
| rubatot | bestämd form |
| rubatots | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rubaton | obestämd form |
| rubatons | obestämd form genitiv |
| rubatona | bestämd form |
| rubatonas | bestämd form genitiv |


