publicerad: 2015
runinskrift
run|in·skrift
substantiv
~en ~er runa 1 inskrift
| Singular | |
|---|---|
| en runinskrift | obestämd form |
| en runinskrifts | obestämd form genitiv |
| runinskriften | bestämd form |
| runinskriftens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| runinskrifter | obestämd form |
| runinskrifters | obestämd form genitiv |
| runinskrifterna | bestämd form |
| runinskrifternas | bestämd form genitiv |


