publicerad: 2015
ruvare
ruv·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ruvarna 1ruva
| Singular | |
|---|---|
| en ruvare | obestämd form |
| en ruvares | obestämd form genitiv |
| ruvaren | bestämd form |
| ruvarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ruvare | obestämd form |
| ruvares | obestämd form genitiv |
| ruvarna | bestämd form |
| ruvarnas | bestämd form genitiv |


