publicerad: 2015
ryggslut
rygg|slut
substantiv
~et; pl. ~ rygg 1 1slut
| Singular | |
|---|---|
| ett ryggslut | obestämd form |
| ett ryggsluts | obestämd form genitiv |
| ryggslutet | bestämd form |
| ryggslutets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ryggslut | obestämd form |
| ryggsluts | obestämd form genitiv |
| ryggsluten | bestämd form |
| ryggslutens | bestämd form genitiv |


