publicerad: 2015
ryggsmärta
rygg|smärta
substantiv
~n ‑smärtor • mest i pl. rygg 1 1smärta
| Singular | |
|---|---|
| en ryggsmärta | obestämd form |
| en ryggsmärtas | obestämd form genitiv |
| ryggsmärtan | bestämd form |
| ryggsmärtans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ryggsmärtor | obestämd form |
| ryggsmärtors | obestämd form genitiv |
| ryggsmärtorna | bestämd form |
| ryggsmärtornas | bestämd form genitiv |


