publicerad: 2015
rytm
rytm
substantiv
~en ~er • taktmässig rörelse; regelbunden växling; takt i vers
| Singular | |
|---|---|
| en rytm | obestämd form |
| en rytms | obestämd form genitiv |
| rytmen | bestämd form |
| rytmens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rytmer | obestämd form |
| rytmers | obestämd form genitiv |
| rytmerna | bestämd form |
| rytmernas | bestämd form genitiv |


