publicerad: 2015
rytmicitet
rytm·ic·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • till rytmisk
| Singular | |
|---|---|
| en rytmicitet | obestämd form |
| en rytmicitets | obestämd form genitiv |
| rytmiciteten | bestämd form |
| rytmicitetens | bestämd form genitiv |


