publicerad: 2015
råkurr
rå|kurr
substantiv
~et; pl. ~ • till 1rå 3 2kurr
| Singular | |
|---|---|
| ett råkurr | obestämd form |
| ett råkurrs | obestämd form genitiv |
| råkurret | bestämd form |
| råkurrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| råkurr | obestämd form |
| råkurrs | obestämd form genitiv |
| råkurren | bestämd form |
| råkurrens | bestämd form genitiv |


