publicerad: 2015
rökrum
rök|rum
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men • till rök 2 1rum 1
| Singular | |
|---|---|
| ett rökrum | obestämd form |
| ett rökrums | obestämd form genitiv |
| rökrummet | bestämd form |
| rökrummets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rökrum | obestämd form |
| rökrums | obestämd form genitiv |
| rökrummen | bestämd form |
| rökrummens | bestämd form genitiv |


