publicerad: 2015
segrarmakt
segr·ar|makt
substantiv
~en ~er • i krig; till makt 2
| Singular | |
|---|---|
| en segrarmakt | obestämd form |
| en segrarmakts | obestämd form genitiv |
| segrarmakten | bestämd form |
| segrarmaktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| segrarmakter | obestämd form |
| segrarmakters | obestämd form genitiv |
| segrarmakterna | bestämd form |
| segrarmakternas | bestämd form genitiv |


