publicerad: 2015
segregat
se·greg·at
[‑a´t]
substantiv
~et; pl. ~ • utskild ansamling ur legering vid stelning
| Singular | |
|---|---|
| ett segregat | obestämd form |
| ett segregats | obestämd form genitiv |
| segregatet | bestämd form |
| segregatets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| segregat | obestämd form |
| segregats | obestämd form genitiv |
| segregaten | bestämd form |
| segregatens | bestämd form genitiv |


