publicerad: 2015
sjatte
sjatte
substantiv
~n sjattar • ⟨prov.⟩ odugling, stackare
| Singular | |
|---|---|
| en sjatte | obestämd form |
| en sjattes | obestämd form genitiv |
| sjatten | bestämd form |
| sjattens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sjattar | obestämd form |
| sjattars | obestämd form genitiv |
| sjattarna | bestämd form |
| sjattarnas | bestämd form genitiv |


