publicerad: 2015
självklarhet
själv|klar·het
substantiv
~en ~er självklar
| Singular | |
|---|---|
| en självklarhet | obestämd form |
| en självklarhets | obestämd form genitiv |
| självklarheten | bestämd form |
| självklarhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| självklarheter | obestämd form |
| självklarheters | obestämd form genitiv |
| självklarheterna | bestämd form |
| självklarheternas | bestämd form genitiv |


