publicerad: 2015
självtvivel
själv|tvivel
substantiv
‑tvivlet; pl. ~, best. pl. ‑tvivlen själv tvivel
| Singular | |
|---|---|
| ett självtvivel | obestämd form |
| ett självtvivels | obestämd form genitiv |
| självtvivlet | bestämd form |
| självtvivlets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| självtvivel | obestämd form |
| självtvivels | obestämd form genitiv |
| självtvivlen | bestämd form |
| självtvivlens | bestämd form genitiv |


