publicerad: 2015
självtäkt
själv|täkt
substantiv
~en ~er • ⟨jur.⟩ egenmäktigt återtagande av ngt stulet
| Singular | |
|---|---|
| en självtäkt | obestämd form |
| en självtäkts | obestämd form genitiv |
| självtäkten | bestämd form |
| självtäktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| självtäkter | obestämd form |
| självtäkters | obestämd form genitiv |
| självtäkterna | bestämd form |
| självtäkternas | bestämd form genitiv |


