publicerad: 2015
skilling
skill·ing
[∫il´‑]
substantiv
~en; pl. ~ar el. i summor ~ • ett äldre svenskt mynt
| Singular | |
|---|---|
| en skilling | obestämd form |
| en skillings | obestämd form genitiv |
| skillingen | bestämd form |
| skillingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skillingar (skilling) | obestämd form |
| skillingars (skillings) | obestämd form genitiv |
| skillingarna (skillingen) | bestämd form |
| skillingarnas (skillingens) | bestämd form genitiv |


