publicerad: 2015
skolkare
skolk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. skolkarna skolka
| Singular | |
|---|---|
| en skolkare | obestämd form |
| en skolkares | obestämd form genitiv |
| skolkaren | bestämd form |
| skolkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skolkare | obestämd form |
| skolkares | obestämd form genitiv |
| skolkarna | bestämd form |
| skolkarnas | bestämd form genitiv |


