publicerad: 2015
skolkurator
skol|kur·at·or
substantiv
~n ~er 1skola 1 kurator 1
| Singular | |
|---|---|
| en skolkurator | obestämd form |
| en skolkurators | obestämd form genitiv |
| skolkuratorn | bestämd form |
| skolkuratorns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skolkuratorer | obestämd form |
| skolkuratorers | obestämd form genitiv |
| skolkuratorerna | bestämd form |
| skolkuratorernas | bestämd form genitiv |


