publicerad: 2015
skoltandläkare
skol|tand·läk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑tandläkarna 1skola 1 tandläkare
| Singular | |
|---|---|
| en skoltandläkare | obestämd form |
| en skoltandläkares | obestämd form genitiv |
| skoltandläkaren | bestämd form |
| skoltandläkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skoltandläkare | obestämd form |
| skoltandläkares | obestämd form genitiv |
| skoltandläkarna | bestämd form |
| skoltandläkarnas | bestämd form genitiv |


